Engelskundervisning

To fredager i måneden reiser jeg til et annet fylke som heter Mie (ca 2 timer med tog, øst for Osaka). Her er jeg sammen med Ruth Kari Topland (misjonær for Frikirken) for å undervise engelsk i en barnehage.

Ungene synes det er stas når vi kommer! De sitter trippende på sin lille stol og er skikkelig spent på hva vi skal gjøre denne gangen! Øynene deres lyser av glede og de sier så fornøyd "good morning", når vi kommer inn døren.

Vi underviser to klasser på omtrent 30 barn.

I begynnelsen starter vi gjerne med en sang som har bevegelser:) Ruth og jeg viser først, og så blir barna med.

Deretter har vi en lek. Gjerne doktor-tikken, fruktsalat og liknende.

Etter denne høylytte aktiviteten roer de seg for å høre en spennende historie. Vi har en bok med bibelfortellinger som jeg forteller på engelsk, så oversetter Ruth Kari til japansk, slik at de får med seg alt. Barna lytter nøye etter.

Jesus sier: "La de små barna komme til meg!"

Unge voksne

Etter en time med undervisning for barna, er det mødrene som står på timeplanen.

De aller fleste damer i Japan er ikke ute i jobb, dersom de har barn.

Barnehagen er slutt tidlig på dagen, så det er veldig vanlig at en mor fungerer som hjemmeværende. På formiddagen, når barna er i barnehage eller på skole og faren i huset er på jobb, har hun mye tid til husarbeid, hobbyer og venner.
Dette er veldig ulikt i forhold til den norske kulturen. Her er det ikke noe som heter fødselspermisjon. Det er også vanskelig å få en liten prosent-stilling i et yrke. Enten jobber en 100 % eller så jobber en ikke. Derfor blir det gjerne til at faren i huset jobber fra grytidlig morgen til sene kvelden, mens moren er hjemmeværende.

Det pleier å komme 4-5 mødre på vår engelskundervisning. De kan veldig lite engelsk, så vi lar dem øve seg i å snakke om hverdagslige ting.

Vi har det veldig hyggelig sammen!

Nihongo ga hanasemasuka?

(Kan du snakke japansk?)

Onsdager får jeg undervinsing i japansk. Det er kjempe gøy! Læreren min Toya-sense (sense betyr lærer) er en fantastisk dame! Hun snakker ganske bra engelsk og har utrsråling som solen! I dag ble det mye latter i timen! Hehe... Vi hadde avtalt at hun skulle ta meg med i matbutikken for å lære meg navnet på ulike matvarer. Men på veien passerer vi et treningssenter. Jeg spurte om hun visste noe om hva det kostet å trene der. "Vi kan jo gå inn å spørre", sier hun. Så fikk vi masse informasjon om alt de tilbyr, og det er ikke lite! Men det var så morsomt...for de som jobbet der kunne ikke snakke engelsk. Toya-sense måtte tolke alt jeg ville vite. Jeg spurte om det var noen der som kunne engelsk. Det var èn. En personlig trener som hadde studert i USA. Hehe...jeg måtte le. Tanken på å komme inn i styrkerommet eller på en spinning-time. Jeg skiller meg ut fordi jeg er antagelig den eneste vestlige der..Så hvis de snakker om en som ble helt rød i ansiktet under spinning-timen, så vet alle hvem det er snakk om:)
Hehe...Neida...Jeg tror jeg hopper i det! Det er jo også en fin måte å komme i kontakt med folk på:)

Toya-sense og jeg ruslet videre til butikken og gikk frem og tilbake mellom hyllene. Ganske lærerikt:)
Så var plutselig timene over.....
Lekse til neste gang er hiragana.

FAKTA OM SRÅKET
Japansk har tre ulike skriftspråk. Hiragana (bildet over), katakana (bildet under) og kanji (kinesiske tegn). Det er ikke uvanlig å finne en blanding av alle alfabetene i èn setning.

Ord som opprinnelig kommer fra Japan, skrives på hiragana.
Låneord, for eksempel miruku (=kommer fra engelsk, milk) skrives på katakana.
Kanji er kinesiske tegn, der ett tegn betyr et ord.

Det sises at dersom du kan 2000 kanji tegn, kan du lese en japansk avis og forstå det meste av det du leser.