I dag var det forbønnshandling for meg i kirken. Jeg fikk komme frem og knele mens presten la hånden på meg og ba en bønn. Det er veldig fint å vite at en menighet her hjemme vil være med å be for meg og Japan! Hillevåg menighet har også andre utsendinger i Japan; Ruth Therese og Ivan Reidar Fjeld.I etterkant av gudstjenesten, på kirkekaffen, intervjuet presten meg:
Hvorfor valgte du akkurat Japan?
Hehe...for å si det sånn, så visste jeg omtrent veldig lite om Japan i fjor på denne tid. Men det siste året har jeg gått på Bibelskolen i Grimstad - og der fikk vi tilbud om å reise på studietur til bl.a. Japan. Jeg fikk bli med på den reisen sammen med 6 andre studenter og en lærer. Vi besøkte forskjellige misjonærer og ulike menigheter og fikk et lite innblikk i misjonsarbeidet i dette landet. Mens jeg var der, tenkte jeg ikke på at jeg skulle tilbake som ettåring, men da jeg kom tilbake til Norge, hadde jeg fortsatt Japan i tankene hver eneste dag. Jeg tenkte så mye på det og skjønte at jeg ikke var ferdig der. Jeg måtte tilbake. Så sa jeg til Gud: "Nå søker jeg på ettåringsstillingen i Japan og jeg kommer til å ta imot plassen dersom jeg får den. Men hvis du har en annen plan med mitt liv, så er du allmektig og kan la noen andre få den stillingen! Men jeg reiser hvis jeg får plass!"
Det var litt skummelt å love noe sånt, for jeg hadde en følelse inni meg at det kom til å skje. Hehe....
Så slik ble det til Japan:)
Å være ettåring- hva går det ut på? Hva skal du gjøre der?
Jeg skal være en hjelp for misjonærene samtidig som jeg har mine egne oppgaver som jeg skal jobbe med. Jeg har fått vite at jeg skal ha en del barne/ungdoms- og studentarbeid.
KidsClub, gospelkor, spille piano på gudstjenester og gå i studentmiljøet for å bli kjent med folk:) Vennskapsevangelisering er kanskje et stikkord her. Japanerne er et veldig travelt folkeslag, så det er vanskelig å få dem til å komme på noe nytt fritidstilbud. Men da får jeg benytte de mulighetene jeg har når jeg møter dem der de er:) Gud er jo med over alt - ikke bare i kirken!
Men hvordan skal du kommunisere med dem? Kan du japansk?
Hehe...nei, ikke enda. Jeg holder på å lære meg noen enkle fraser. Men i Japan kommer jeg til å få språkundervisning en gang i uken - så det er bare å pugge!
Japanerne er i gjennomsnittet ikke så veldig engelskdyktige, men noen kan litt, så vi får prøve så godt vi kan å gjøre oss forstått:) Jeg tar ikke det som en bekymring!
Hva tror du at du kommer til å lære mens du er der?
Jeg kommer til å lære masse! Mye om å drive misjonsarbeid, om Gud, meg selv, språk, religion og kultur. Det er jo en helt annerledes kultur enn Norge har, og det å tilpasse seg en annen kultur må være veldig lærerikt! Jeg gleder meg til å bli kjent med de kristne i Japan! De er jo våre søsken i Herren og alle Guds folk i hele verden må være en samlet kirke - en stor familie:)
NÅ ER DET BARE 9 DAGER IGJEN!! JEG ER SÅ KLAR!
