I går etter gudstjenesten reiste menigheten til en forsøksgård som ligger oppe i fjellene. Nydelig plass og mye fint å se på. Vi hadde med oss lunsj og koste oss i finværet.
"Nesten som å være i himmelen", sa en av oss. Og det kunne se slik ut:
Plassen var krydret av barn som lekte og så ut til å storkose seg. På høytalere ble det spilt munter, klassisk musikk, det var en harmonisk stemning over det hele. Været var perfekt, alle gikk rundt og smilte, det var fine dyr å se på og vi manglet ingen ting.
Vel...det er kanskje det som er problemet for mange japanerne. De har alt.
De mangler ingen ting.
Bare Jesus.
Men det er ikke bare bare....
Menigheten som jeg tilhører. Kjempe koselige folk!
.JPG)
Stakkars lille gris! Ser ut som den er helt utslått av varmen........
.JPG)
Hvem har det gråeste skjegget? Presten (til venstre) eller geita?