Konnichiwa!

Det er omtrent 6 uker siden jeg ankom Japan. Til nå har jeg brukt tid på å komme inn i arbeidsoppgavene mine. Satt meg inn i bakgrunnen for de ulike aktivitetene- hvordan de drives... og blitt kjent med hva jeg skal og vil gjøre gjennom dette året. Derfor har jeg ikke skrevet så mye konkret om hva det går ut på enda. Men fra nå av, nå som jeg vet litt mer, vil jeg hver uke komme med ny beskrivelse av ulike oppdrag jeg får være med på:)

Gled deg!! ;)
Hihi;)

Oppdagelsesferd i Kawage

En følge av tyfonen...


.

"Tyfon kommer!! - Hold deg inne!"

For noen dager siden ble det meldt at en kraftig tyfon skulle komme inn over Japan. Jeg fikk beskjed om å holde meg inne i huset og ha vinduene godt lukket! En venninne av meg her, sendte meg melding i går kveld, om at jeg måtte være forsiktig med å gå ut og at jeg ikke måtte være redd! (Søtt gjort!)



Jeg, derimot, var svært facinert over disse voldsomme naturkreftene! Jeg har aldri vært i noe liknende! I natt satt jeg i stuen min under et teppe, med en kopp kakao og et varmt rundstykke og hørte på vinden som ulte utenfor. Lyden av spann som blåste bortover veien og kvister som knakk fikk meg til å grøsse litt:) Jeg satt ikke oppe fordi jeg var redd. Det var bare det at tidligere på kvelden hadde jeg sittet og lest på internett om tyfoner. Så pratet jeg med noen på skype og plutselig hadde det gått mange timer og klokken var over midtnatt. Da kjente jeg meg sulten. "Hvis jeg legger meg nå kommer jeg til å ligge å tenke på vinden, og at jeg er sulten...jeg må ha noe å spise".
Så jeg laget i standt noe nattmat, tente lys og fant frem en god bok.
De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke er noe nattmenneske. Tvert imot! Men dette måtte jeg bare få med meg:) Min første tyfon!


Jeg har veldig respekt for naturkrefter! Det er ikke til å tulle med! For 50 år siden, kom en like sterk tyfon over Japan og tok med seg flere menneskeliv. 1,5 millioner ble hjemløse. Tyfonen som kom denne gangen hadde samme rute og var like sterk som den i 1959. Den hadde en fart på 50 km i timen!
Men etter 1959-tragedien, bygde Japan en slags betongmur rundt hele landet, som beskytter mot bølgene. Derfor trenger det ikke få så store utslag nå. Det er viktig å ta bort løste gjenstander som står ute og holde seg inne i huset! (Deler av informasjonen i denne teksten er hentet fra http://jesustojapan.info/. Takk:))





Jeg har foreløpig ikke hørt om noen store ødeleggelser denne gang.

Været er rart! Nå skinner solen igjen, himmelen er blå og det er sommervær som om ingenting har skjedd...

En prins på besøk?

Forleden dag stod jeg på kjøkkenet og laget mat.

I det fjerne hørte jeg en ukjent lyd.

Dunk, dunk, dunk, sa det.

Jeg gikk for å se hva denne lyden var for noe, da jeg oppdatet at jeg hadde fått en gjest.

Med det samme ble jeg litt paff, for jeg hadde ikke ventet å få besøk på denne tiden av døgnet.

Og i alle fall ikke av vedkommende som så ut til å prøve å hoppe gjennom veggen.

Jeg lot han gjøre seg ferdig med sitt til han ble lei og fant frivillig veien ut gjennom ytterdøren.

Mon tro om den hadde forandret seg til en prins dersom jeg hadde kysset ham.....?

Takk Gud, for musikken!!!

Musikk er en utrolig fin gave vi har fått av Gud!

Tenk igjennom: Kjenner du en person som ikke liker noe som helst musikk?

Jeg tror alle mennesker liker en eller annen form for lyd og rytme. Det er noe som ligger i oss. Derfor er musikk et supert hjelpemiddel for å komme i kontakt med folk! Flere ganger har jeg opplevd at jeg får vandre i Guds ferdiglagte gjerninger. Jeg opplever at jeg ber om sølv, men at Gud vil gi meg gull! For eksempel som denne episoden:

Eli og jeg sitter på toget på vei hjem fra gospel kor. På neste stopp kommer det inn et ungt par. De smiler og ser på oss, og plutselig får han frimodighet til å spørre hvor vi er fra. Vi svarer... og han spør mer og mer. Hun står ved siden av og virker også interessert. Vi sier at vi er på vei hjem fra gospel kor, og lurer på om de liker musikk også. GOSPEL?! Ja! Hun synger i et gospel kor! Hun elsker å synge!! Vi spør om de bor lagt av sted. Nei, neste stopp, svarer hun. Det er på samme stopp som meg! Vi går av toget og tar følge et stykke. Det viser seg at hun bor kun 10 min spasertur fra huset mitt. Før vi skilles spør jeg om hun har lyst til å bli med meg å øve i kirken en dag. Jeg spiller piano. JA, hun har kjempelyst!!! Hun skriver navn og tlf.nummer på lappen min og smiler fra øre til øre. Tydelig at dette er noe hun virkelig gleder seg til!

Da vi skilles går det opp for meg hva som nettopp har skjedd.

Dette var ikke tilfeldig!

Gud gav oss "napp"! Helt uventet! Ikke noe vi hadde planlagt skulle skje, men som Gud hadde bestemt! Alt ble bare så tilrettelagt. Den Hellige Ånd ledet oss så tydelig!

Jeg danset inn døren den kvelden!

Dette er omtrent en uke siden.

I dag fikk jeg besøk av denne jenta! Og i tillegg hadde hun med seg en venninne som også spiller gospel-piano!

Gud gav meg GULL! - Mer enn jeg hadde bedt om!

Vi laget nachos sammen, og drakk te. Det ble masse prating og lite øving. MEN det var kanskje det beste? Øve kan vi vel gjøre neste gang:)

Ps! Bønneemne: At DHÅ må la dem bli nyskjerrige på Gud!

GLEM IKKE ALLE HANS VELGJERNINGER! (Salme 103,1-2)

Nihongo ga hanasemasuka?

(Kan du snakke japansk?)

Onsdager får jeg undervinsing i japansk. Det er kjempe gøy! Læreren min Toya-sense (sense betyr lærer) er en fantastisk dame! Hun snakker ganske bra engelsk og har utrsråling som solen! I dag ble det mye latter i timen! Hehe... Vi hadde avtalt at hun skulle ta meg med i matbutikken for å lære meg navnet på ulike matvarer. Men på veien passerer vi et treningssenter. Jeg spurte om hun visste noe om hva det kostet å trene der. "Vi kan jo gå inn å spørre", sier hun. Så fikk vi masse informasjon om alt de tilbyr, og det er ikke lite! Men det var så morsomt...for de som jobbet der kunne ikke snakke engelsk. Toya-sense måtte tolke alt jeg ville vite. Jeg spurte om det var noen der som kunne engelsk. Det var èn. En personlig trener som hadde studert i USA. Hehe...jeg måtte le. Tanken på å komme inn i styrkerommet eller på en spinning-time. Jeg skiller meg ut fordi jeg er antagelig den eneste vestlige der..Så hvis de snakker om en som ble helt rød i ansiktet under spinning-timen, så vet alle hvem det er snakk om:)
Hehe...Neida...Jeg tror jeg hopper i det! Det er jo også en fin måte å komme i kontakt med folk på:)

Toya-sense og jeg ruslet videre til butikken og gikk frem og tilbake mellom hyllene. Ganske lærerikt:)
Så var plutselig timene over.....
Lekse til neste gang er hiragana.

FAKTA OM SRÅKET
Japansk har tre ulike skriftspråk. Hiragana (bildet over), katakana (bildet under) og kanji (kinesiske tegn). Det er ikke uvanlig å finne en blanding av alle alfabetene i èn setning.

Ord som opprinnelig kommer fra Japan, skrives på hiragana.
Låneord, for eksempel miruku (=kommer fra engelsk, milk) skrives på katakana.
Kanji er kinesiske tegn, der ett tegn betyr et ord.

Det sises at dersom du kan 2000 kanji tegn, kan du lese en japansk avis og forstå det meste av det du leser.

Menigheten på piknik

I går etter gudstjenesten reiste menigheten til en forsøksgård som ligger oppe i fjellene. Nydelig plass og mye fint å se på. Vi hadde med oss lunsj og koste oss i finværet.
"Nesten som å være i himmelen", sa en av oss. Og det kunne se slik ut:
Plassen var krydret av barn som lekte og så ut til å storkose seg. På høytalere ble det spilt munter, klassisk musikk, det var en harmonisk stemning over det hele. Været var perfekt, alle gikk rundt og smilte, det var fine dyr å se på og vi manglet ingen ting.

Vel...det er kanskje det som er problemet for mange japanerne. De har alt.
De mangler ingen ting.
Bare Jesus.
Men det er ikke bare bare....

Menigheten som jeg tilhører. Kjempe koselige folk!


Stakkars lille gris! Ser ut som den er helt utslått av varmen........
Hvem har det gråeste skjegget? Presten (til venstre) eller geita?