Siste nytt!

Allerede er vi kommet godt ut i det nye året! Det er rart å tenke på at jeg bare har 5 måneder igjen her i Japan! Jeg holder på å tenke over hva jeg vil bruke den siste tiden til. Dersom du som ber trenger et konkret bønneemne, kan du gjerne be om at jeg må få visdom til å bruke tiden rett.

I det siste har jeg hatt besøk av to gode venninner fra Norge! Det var svært oppuntrende! De ble med meg på arbeid og fikk bidra i misjonsarbeidet, i tillegg til at vi reiste rundt som turister!


Ragnhild og Anne Karin

Studentkveld i Kawage

Torsdag forrige uke var vi med på studentkveld hos familien Topland. I alt var vi 14 mennesker fra 9 nasjoner! Ragnhild delte et vitnesbyrd og vi sang sammen. Etterpå ble vi delt inn i grupper og ba for hverandre. Til slutt spiste vi deilig norsk jaktgryte, som Anne Karin og Ragnhild hadde tatt med seg fra Norge!



Herlig gjeng!

Godt nytt år!

Foto: Internett.
Japansk julekrybbe i origami, papirbrettekunst.


Jeg håper alle lesere av denne bloggen har hatt en fin julehøytid og en god nyttårsfeiring!

Jeg har nå fått feiret min andre jul i Japan og det har vært flott! Har fått kjenne på skikkelig godt fellesskap med de andre misjonærene her, som betyr mye for meg!
Både jul, romjul og nyttårsfeiring har gitt meg mange rike minner! Gud velsigner meg med så mye!

Vil hilse med en sang vi kan ta med oss inn i det nye året! Guds løfter svikter aldri!

Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte
Din barmhjertighet, den kan aldri ta slutt
Den er ny hver en morgen, ny hver en morgen,
Stor er din trofasthet, min Gud, stor er din trofasthet!

(Salmer Underveis nr 304)

Barnas jul

I helgen var jeg med på to ulike barnelag! Her får barna høre om Jesus gjennom både fortelling og sang. Når en av lederne spør om hvorfor vi feirer jul er det en som er kjapt ute og roper: "Jesus sin bursdag!" De av barna som har vært på barnelag før har nok hørt at det er Jesus som feires. Men de nye, som er her for første eller andre gang, hadde kanskje komt med et annet svar...
Vi er så takknemlige for hvert enkelt barn som får med seg noe av det virkelige julebudskapet! Og måtte Gud skape en tro i deres hjerter denne julen!



Fredag: Kawage Kirke - Barnas jul

Barna lytter interessert til julefortellingen som leses av tre unge stemmer!


Et kristent barnekor kom på besøk og sang to sanger!
Foto: Ingrid Aske

En liten videosnutt av barnekoret!! Se, så søte de er!!!

Foto:Ingrid Aske

Juletregang: Misjonær Ingrid Aske har oversatt "O jul med din glede" til japansk! Vi sang denne i tillegg til flere kjente julesanger!

Lørdag: Mukonoso kirke - Kids Club

Annen hver lørdag er det Kids Club på Mukonoso. Denne gangen var aktiviteten å pynte pepperkaker! Neste lørdag blir det Barnas Jul også med denne gjengen, altså juleavslutning. :)


Ivrige barn!
Dagnys gode kaker er klar til å pyntes!

Her gjelder det å holde tungen rett i munnen!

En litt overpyntet kake?

Se, så fin!

Tøflus!

Her i Japan er det nesten obligatorisk å bruke tøfler innendørs. Hver gang jeg besøker noen japanere får jeg tildelt et par slipperser. Og hver gang jeg får besøk av noen japanere tilbyr jeg dem dette fottøyet for høflighets skyld.

Men så er det også en regel om å bytte tøfler når en går inn på toalettet. ( Skikken må kanskje ses i lys av de symbolske renselsesritualene i shinto-religionen). Her går en ikke på do med stuetøflene på, eller det viktigste er, en går ikke tilbake i stuen med do-tøflene på!! Det står egne do-tøfler inne på toalettet, og de skal kun brukes så lenge en er der inne, og så står stuetøflene utenfor og venter. Dersom en glemmer å ta av seg do-tøflene før en går ut av badet får en nok på seg både latter og bekymrende blikk.

I går hadde jeg besøk av noen venner her i huset. Jeg hadde tatt bort do-tøflene fra badet mitt fordi jeg syntes de bare stod i veien og samlet støv. ( For jeg bruker dem ikke når jeg er her med meg selv).
Men da en av vennene mine gikk inn på badet fikk jeg fort et overraskende ansiktsuttrykk og et forrvirret spørsmål om hvor do-tøflene var!
Jeg måtte bare le.
Jeg fortalte at det er ikke vanlig i Norge, så jeg bruker det ikke her hjemme. Men med glede fant jeg tøflene frem igjen slik at de kunne være til glede for noen!


Bildet: Do-tøfler



Bildet: Tezukayama kirke.
Mange kirker i Japan har fortsatt en regel om å bruke tøfler inne. I yttergangen står dine egne sko så fint og venter mens du bruker et par av de som står i hyllen.

I prøverommet

Jeg har flere ganger blitt "dratt ut igjen av prøverommet" når jeg skal prøve klær, fordi jeg glemmer å ta av meg skoene før jeg går inn... Det er litt flaut for jeg vil ikke bli oppfattet som respektløs. Men så høflige som japanerne er, sier de ifra med et smil :)

En spesiell dag i Kyoto

I dag var jeg så heldig å få være med en gjeng på tur til Kyoto. Et japansk ektepar stod i spissen for planlegging av en nydelig opplevelse av høstfarver. Det var en fantastisk opplevelse av japansk KULTUR, for min del. Både mat, tempel, farver og at det var japanere som guidet oss.

Met et stort smil må jeg fortelle litt mer om lunsjen. Det var en opplevelse i seg selv.

De hadde bestilt bord (eller faktisk et helt rom for oss selv) på en veldig fin restaurant, hvor damer i kimono (japansk nasjonaldrakt) serverte oss.

Måltidet bestod av sashimi, som er riktig delikatesse i Japan. Det er fersk, rå sjømat, kuttet i tynne biter og serveres med en saus som det skal dyppes i. Ellers var det tofu, som er en type ost, laget av soyabønner. I tillegg til noe grønnsakeker, suppe og tempura, som er frityrstekte grønnsaker og reker.

Det var mye mat!!! Og dette var LUNSJ!

Jeg må innrømme at jeg ikke er så veldig glad i å bare spise rå fisk. Men grønnsakene og suppen og tofuen var en skikkelig smaksopplevelse for min tunge. I og med at jeg var invitert til denne flotte restauranten, syntes jeg det var flaut å ikke spise opp maten min (!) men jeg smakte på alt!

Jeg tygde og tygde og tygde på rå fisk, men det føltes ut som den vokste i munnen. Og da jeg hadde spist meg mer enn mett, så det ut som om jeg ikke hadde rørt maten min engang! Og mer mat ble satt fremfor meg! Haha...

.

Jeg talte antall fat vi fikk i ulike størrelser og fikk litt medfølelse med oppvaskhjelpen.. Hehe.. På ett måltid fikk vi 19 matfat/småskåler per person!! :)

For en kunst!!! Det er jo kjempe fint å se på. Og så er det tilpasset årstiden vi er i.

Legg merke til detaljene! Origami, papirbrettingskunst.

Vår flinke serveringsdame!

Tempura!

Dessert: "mochi", japansk riskake, laget av klebig ris, fylt med søte bønner.

Restaurantens hage

En av guidene våre!! :)

Rumiko, Geir og Rie

Et japansk kjærestepar i Kyoto`s gater :)

Takk Gud for en flott dag og for flotte mennesker!!!

Prosjekt "Ung i Japan"

Denne filmen dedikeres til ungdomslaget "Large" på Flekkerøya!! De har i år valgt å støtte prosjektet vårt "Ung i Japan", som Geir og jeg jobber innenfor. Her får du noen smakebiter av hva vi driver med i arbeidet! Bilder er fra i fjor og i år :)

Snurr film!



Du kan lese mer om prosjektet her!

(Filmen er laget av Geir Strandenæs Larsen og Silje Amland. Takk til Knut Ola Topland og evt. andre misjonærer for noen bilder. Musikk i filmen: Keith Green, You Love The World. Beklager at dette ikke kom med i filmen) :) Men nå er det sagt:)

Over en kaffekopp

Jeg vil dele noe fint med dere, som skjedde for en liten stund tilbake:

Det var fridag, og jeg kjente jeg trengte å slappe av, for jeg hadde møtt så mange folk tidligere i uken. Derfor valgte jeg å gå på Cafè for å lese en god bok.
Jeg satt ved vindusbenken og så ut på gaten der folk spaserte forbi. Etter en stund stoppet ei jente på min alder for å lese på menyplakaten utenfor vinduet. Hun så inn et øyeblikk-rett på meg, så jeg smilte til henne. Hun smilte tilbake, satte fra seg sykkelen og kom inn i Cafèen. Av alle ledige plasser valgte hun å sette seg ved siden av meg. Jeg kjente jeg ble kjempe glad og takket Gud for en mulighet. Inni meg ba jeg for henne og at det måtte bli naturlig å ta kontakt. Ikke lenge etter spør hun meg hvilken kaffe jeg drikker, og da er samtalen i gang. Jeg får fortelle at jeg jobber i kirken rett borti gaten. I over en time sitter vi og prater, før jeg må gå. I det jeg reiser meg fra stolen sier hun at jeg må vente litt. Hun gir meg en lapp med telefon nummeret hennes. «Send meg en melding neste gang du skal på Cafe, så kan vi drikke kaffe sammen flere ganger», sier hun glad!

Wao! Gud er GOD! Tenk, her kan jeg bare gå i ferdiglagte gjerninger. Selv om jeg var litt sliten av å møte nye folk, ville Gud bruke meg og dessuten fikk jeg ny energi av at Gud gav meg denne jenten å prate med. En trenger ikke stresse, for Gud vil sende mennesker i vår vei og la oss være til velsignelse for andre! Det er gøy!!

«Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang» Samle 50,1.